tidlig torsdag morgen dro jeg inn til figueira for å si farvel til de nærmeste vennene mine. vi fikk to og en halv time sammen før jeg måtte dra og det var så fryktelig trist.. sofia, claudia, andreia, bia, marta og meg brukte tiden til å mimre på alt det herlige vi har gjort sammen, men når det nærmet seg at det måtte dra begynte vi å gråte. jeg hylgråt i det jeg måtte si farvel! vi utvekslet litt gaver og brev og bestemte oss for å avslutte med en "til neste gang vi sees" i stedet for "farvel"..
så kjørte vertsforeldrene mine og vertsbror meg til lisboa. jeg sov mesteparten av tiden fordi jeg var så utrolig utslitt etter alt pakkestyr, den lille mengden søvn den siste uken og all gråtingen. framme i lisboa hvor jeg skulle tilbringe natten med de andre afs-studentene som hadde avreisedato på fredag ble vertsfamilien der ei lita stund før jeg måtte si hadet til de også. (vertssøster hadde jeg sagt farvel til kvelden før da hun ikke hadde anledning til å bli med til lisboa.) vertsforeldrene mine gråt og det ble ekkel stemning og jeg ble lei meg jeg også. vi har ikke hatt det beste forholdet men selvfølgelig er jeg jo knyttet til dem etter å ha bodd med dem i ett år. men i skrivende stund her hjemme hos verdens beste familie kan jeg ikke kjenne at jeg savner dem så fælt, men det kommer kanskje senere?
kvelden og natten (våkenatt) til fredag var, tross alle forventninger, fantastisk bra! vi studentene der fikk snakket, grått og ledd masse sammen og afs hadde noen fine aktiviteter. for eksempel fikk vi alle sammen afs-tskjorter hvor vi kunne skrive hilsninger til hverandre og signere dem osv, vi fikk vite hva vi hadde skrevet på lapper det vi ville savne aller mest på den første campen i september, vi gikk i gjennom følelseskurven underveis i året osv. jeg koste meg og det var deilig med en pause fra alle adjøene og gråtingen. helt til noen studenter måtte begynne å dra! da ble det masse tårer og snørr igjen, noe som ble gjentatt hver gang en gruppe studenter måtte dra for å rekke sine fly...
klokken 07:30 startet min reise, da tok vi buss til flyplassen. 11:05 gikk flyet vårt og vi landet vel i london omtrent to-tre timer etterpå. der skulle vi vente en stund på neste fly, men det ble forsinkelser og til slutt ble vi på heathrow (?) i cirka fem timer. men vi storkoste oss vi og ingen av oss følte noen tristhet. tror vi alle var skikkelig gira på å skulle komme hjem etter ett år i utlandet. fremme på gardemoen ble det likevel litt styr. på grunn av forsinkelsene i london rakk ikke åshild sitt fly nordover og ble både forbanna og utrøstelig. stakkars jenta mi! samtidig måtte jeg stresse med å få sjekket inn bagasjen min og både hanna, julie og nora skulle møte familiene sine der. så det ble plutselig veldig mye å forholde seg til og mye mer enn jeg hadde forventet.
for uten at jeg hadde peiling på det møtte plutselig amalie meg på gardemoen!! det gærne søskenbarnet mitt på tretten fra sandnes! jeg ble både sjokket og kjempeglad i det hun snek seg bak meg når jeg skulle inn i heisen for å dra ned til ankomsthallen for å si farvel til de andre norske jentene som fortsatt ventet på bagasjen sin. (min bagasje kom aller først og alene på et bagasjebånd fordi den hadde så sykt mye overvekt.. type 9 kg...) amalie ble nok overveldet av hylingen, tårene og latteren i det jeg møtte henne, men jeg fikk likevel roet meg ned etterhvert. men plutselig kom pappa snikende inn på meg! PAPPA MØTTE MEG PÅ GARDEMOEN!! han hadde flydd nedover fra værnes tidligere om morgenen for å møte meg der og alle der hjemme visste tydeligvis at både amalie og pappa skulle hente meg på gardemoen. uten å fortelle meg noen ting. de hadde til og med trikset med bagasjen så vi alle tre satt ved siden av hverandre på vei hjem til værnes. og på værnes fikk jeg nok en diger overraskelse!
jeg hadde forventet å møte kanskje mamma og noen få andre fans, men det var en svær gruppe der som ventet på meg med ballonger og flagg! mamma, gro (søster), john (kjæresten til søster), tante heidi, magnus (søskenbarn), tante silje, henrik (søskenbarn), helena (søskenbarn), jørgen (kompis), eline (kompis), inga (kompis), mormor, helena (søskenbarn) + de to tullingene som hentet meg på gardemoen. (unnskyld om jeg har glemt noen som var der!) det første jeg gjorde var å miste hanbagasjen min i gulvet før jeg kastet meg om halsen til mamma og begynte å hylgrine og le på én gang. utrolig hvor godt det var å se henne etter ett år uten. så ble det en klemme-runde på alle sammen før vi hentet bagasjen og kom oss avgårde. jeg ble helt overveldet og fikk utløp for alle følelsene på én gang. elsker dem alle sammen!
vel hjemme på gården (cirka klokka 2-3 på natta) møtte jeg farmor og frøya og det var fantastisk å se dem igjen! så gikk jeg en liten runde rundt i huset og hagen før det var utrolig godt å sove i sin egen seng. det var fantastisk deilig å bare være i sitt eget hus og føle seg hjemme fra første stund. filleting jeg har savnet er å ha varme i badegulvet, ikke flisgulv, vanlige dørhåndtak, plen og det å kunne drikke vannet i springen. herlig å ha det tilbake igjen!
lørdag på formiddagen hadde mamma bedd hjem mange til brønsj og da fikk jeg møtt igjen enda flere slektninger! vi pratet masse og lo og koste oss med norsk mat som grove rundstykker, røket laks, hjemmelagd syltetøy, melk OSV. masse god mat og masse gode mennesker: suksess! på kvelden dro jeg og grillet med venner, før vi rååånet oss noen runder slik at jeg fikk sett alle de "store" forandringene i byen og møtt enda flere venner. jeg var hjemme cirka halv fire på natta og da var jeg helt skutt.
søndag, altså i går, var det nok en gang tid for family gathering. vi var en diger gjeng på den herlige hytta til morfar på kåra og der gikk det i vaffel, vannmelon, soling, bading, gåturer, vannrugby og litt oppussing av hytta. jeg storkoste meg! til tider bare satt jeg der og nøt utsikten og så på den fine slekta mi. ikke rart jeg har savnet dem! søndagskveld lagde mamma kjempegod middag og etterpå kom endelig farfar hjem. da ble det nok en diger klem og god følelse inni seg.
nå er det mandag og det er min tredje dag her hjemme. den skal jeg bruke på å være med venner før jeg stikker til trondheim for å dra i bursdagen til onkelen som jeg ikke har møtt siden jeg kom hjem : )
nå fikk jeg besøk og kommer tilbake med bilder senere! kjenner jeg ikke klarer å slutte å blogge helt enda ;-)
